Ut med Temer, ut med alle

Kronikken ble publisert i Klassekampen 26.mai 2016.

«Fora Temer!». Ut med Temer. Kravet er klart, og kommer fra mange hold. Kvinnebevegelsen, kunstnere, skoleelever, intellektuelle, bønder, boligforkjempere, fagforeninger, ungdommer, de sosiale bevegelsene og arbeidere samles i den siste ukas demonstrasjoner i Brasil. Den 12.mai, allerede dagen etter det som fra flere hold, og stater, kalles et kupp mot president Dilma Rousseff og hennes Arbeiderpartiregjering (PT) var et faktum, tok brasilianerne til gatene i protest. Både Dilma-tilhengere, men også kritikerne av PTs politikk og deres håndtering av den økonomiske og politiske krisa i landet, forenes nå i motstanden mot Michel Temer og hans nye bråvending av politikken. Etter fire strake valgtap og 14 år med PT i folkevalgt posisjon, har Temer fra Partiet for demokratisk bevegelse (PMDB) og høyresida endelig klart å karre til seg regjeringsmakta, men det utenfor valgurnene.

Politisk krise, økonomisk fall, korrupsjon, lav regjeringsoppslutning – giganten Brasil som på begynnelsen av 2000-tallet ble beskrevet som en formidabel vekstnasjon, har de siste åra møtt veggen – og folkelige opprør. Motstanden og kritikken av Dilma og PT har vært hard, men dagens motstand mot den nye Temer-regjeringen har likevel en ny karakter. Som det siteres i en rekke sosiale medier: «Før ble vi styrt av en dårlig regjering, med mafiaen i kulissene. I dag blir vi styrt direkte av mafiaen».

Temers nye regjering, bestående utelukkende av hvite, mannlige og godt bemidlede ministre, representerer gammeldags tenkning, en selvmotsigende representasjon og en politikk som reverserer en rekke sosiale rettigheter. Slagordet «Orden og framskritt», som også pryder landets flagg, ble sist utrettelig brukt av militærdiktaturet som regjerte landet fram til midten av 80-tallet. Nå har Temer relansert frasen, men ironisk nok preges den nye politiske linjen av å tre mange skritt tilbake og provoserer nå fram enorme protester i Brasil. Fravær av kvinner og svarte i ministerpostene og nedleggelse av Kvinne, Raselikhet -og Menneskerettighetsdepartementet samt Kulturdepartementet, fusjonert med henholdsvis Justisdepartementet og Utdanningsdepartementet, har særlig mobilisert brasilianere til motdemonstrasjoner. Etter at kjente artister har uttalt seg i harde ordelag og kulturarbeidere har uttrykt motstand gjennom okkupasjoner av offentlige kulturbygg i over 16 byer, vedtok Temer-regjeringen i slutten av uka å gjenopprette Kulturdepartementet. Men okkupasjonene og demonstrasjonene fortsetter. Folk tar avstand fra den nye politiske linjen, men også hele den politiske prosessen som førte Temer til maktposisjon.

«Presidenten har ikke begått noen kriminelle handlinger og har blitt tvunget ut av makta ulovlig». En av lederne for De Jordløses Bevegelse (MST), Latin-Amerikas største sosiale bevegelse som jobber for jordreform, João Pedro Stedile, uttaler i et offentlig skriv at de ikke anerkjenner den nye regjeringen. De mener riksrettprosessen mot Dilma ikke har har konstitusjonell legitimitet og får medhold fra flere hold. Juristen Marcello Lavenère, som i 1992 ledet riksrettprosessen mot eks-president Fernando Collor de Mello, mener at prosessen mot Dilma er uten legitimitet og utelukkende drives fram av partipolitiske motiver. De store mediehusene i Brasil som styres av en liten, høyrepolitisk elite, rettferdiggjør imidlertid Dilmas riksrettprosess i demokratiets og korrupsjonens navn. MST og andre som høylytt protesterer mot Temer-regjeringen, mener media spiller en sentral brikke for å felle Dilma, og at en folkevalgt konstitusjonell forsamling er fundamental for å løse landets store korrupsjonsproblemer.

De store motdemonstrasjonene denne uka, vekker liten bekymring hos presidenten. Temer uttalte forrige søndag i et intervju med det konservative og høyreallierte mediahuset Rede Globo, at han gjerne styrer en upopulær regjering fordi han ikke har intensjoner om å stille til gjenvalg. Temer, som stilte seg bak riksrettprosessen mot Dilma og beskyldningene mot henne om triksing med statsbudsjettet, er nemlig selv involvert i økonomisk bedrag og suspendert fra å stille til valg i åtte år for å ha mottatt ulovlige valgkampbidrag. Sju av hans 21 ministre, i tillegg til han selv, er involvert i den store korrupsjonsetterforskningen «Operação Lava Jato», Operasjon Bilvask, som er knyttet til hvitvasking av enorme summer i det statlige oljeselskapet Petrobras. Det var Dilma som satte igang den uavhengige etterforskningen, som betraktes som den største i landets historie, og nå er altså Dilma selv midlertidig avsatt for beskyldninger om økonomisk manipulasjon og korrupsjon, erstattet av en regjering som utvilsomt kan sies å være langt mer korrupt.

Flere latinamerikanske land har også kommet med harde uttalelser mot Brasils nye interimregjering. Uruguays president Rodolfo Nin Novoa var blant de første til å kunngjøre at de ikke anerkjenner Temers regjering. Tyskland, Italia og Frankrike har også rettet kritikk mot legitimiteten bak Dilmas suspensjon. USA, som tradisjonelt støtter den politiske høyresiden og nyliberal framgang i Latin-Amerika, og blant annet støttet høyresidas statskupp av den demokratiske valgte presidenten i Honduras i 2009, har så langt ikke uttalt seg om den siste ukas politiske spill i den brasilianske hovedstaden. Argentina med den neo-liberale presidenten Mauricio Macri, er så langt eneste land på kontinentet som har anerkjent regjeringen, men selv de retter bekymring mot den institusjonelle prosessen rundt maktovertakelsen. Macri har kun etter noen måneder i maktposisjon allerede innført en rekke nyliberalistiske reformer som blant annet har ført til at over 150 000 argentinere er blitt arbeidsløse. João Pedro Stedile kaller Temer en brasiliansk versjon av Macri, med en elitestyrt og konservativ regjering som vil bygge ned staten og styrke markedskreftene. Argentina og nå også Brasil, tar med det en kraftig politisk høyresving etter flere år med venstresiden ved makta, og markerer med det også et nytt politisk skifte på kontinentet. Bare etter en uke ved makta, har Temer-regjeringen markert sine nyliberale politikk med kunngjøringer om privatisering og store reduksjoner i offentlige midler.

I tillegg til nedleggelse av departementer, har regjeringen signalisert at de vil gjøre økonomiske kutt i sosiale programmer. Brasil er et av landene med størst ulikhet, og Dilmas forgjenger, Luiz Inacio «Lula» da Silva, ble internasjonalt anerkjent for sin sosiale reformpolitikk fra 2002. Nå trues imidlertid programmer som gir penge- utdannings- og boligstøtte til landets fattigste. Bevegelsen for Takløse Arbeidere, MTST, som mobiliserer tusenvis av brasilianere i okkupasjon og kamp for retten til bolig, kom raskt med en offentlig uttalelse etter kunngjøringen om et kraftig kutt i boligprogrammet Minha Casa Minha Vida denne uka. Med et nasjonalt boligunderskudd på over åtte millioner, fordømmer de kuttforslaget som de mener vil svekke Brasils boligkrise ytterligere og ramme over 11 000 familier som skulle sikres bolig gjennom det statlige programmet. Temer-regjeringer har også signalisert kutt i det offentlige helseprogrammet og privatisering av skoler og universiteter.

I kjølvannet av fotball-VM i Brasil for tre år siden, rullet det opp historisk store demonstrasjoner – ikke bare mot VMs vanvittige pengeforbruk -og prioritering, millioner av brasilianere tok til gatene i protest mot sløsing av offentlige midler, dårlig kvalitet på offentlige sykehus og skoler, høye priser på kollektivtransport og politisk korrupsjon. Når de olympiske lekene i Rio de Janeiro åpnes 5.august, er det Temer som skal representere vertsnasjonen. Dagens situasjon tyder på at gatene igjen vil fylles med mer folkeprotest enn folkefest. Men den politiske krisa i Brasil begynte ikke med Temers maktovertakelse 11.mai, den har lenge preget Sør-Amerikas største nasjon. Denne ukas demonstranter protester ikke bare mot et kupp, Fora Temer er bare én av de utallige parolene. Brasilianerne som er i gata nå ønsker seg representasjon av alle kjønn og alle hudfarger, et rikt kulturtilbud, rettferdig fordeling av offentlige ressurser og ikke minst gjennomsiktige politiske prosesser og slutt på all korrupsjon. Noe verken Dilmas eller Temers politikk har klart så langt. Flere løfter derfor en annen parole i gatene: «Fora todos», Ut med alle.